- Solsystemet vårt. Finnes det liv på andre planeter?

Planets and Stars To Scale

 

Solsystemet som også kalles for planetsystem består av planeter og andre himmellegemer, for eksempel asteroider, kometer og meteorer. Planetene og månene kretser rundt en glødende stjerne. Solsystemet vårt er en del av en galakse som kalles Melkeveien. En galakse er en samling av flere stjerner. I universet finnes det mange galakser, og en av stjernene er sola. Rundt Sola finnes det åtte planeter.  Disse planetene heter Merkur, Venus, Jorda, Mars, Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun. Det finnes også mange andre stjerner i galaksen vår, men de er veldig langt vekk. Et solsystem dannes av interstellar sky av gass og støv som begynner å trekke seg sammen. Rotasjonen blir raskere når skyen blir mindre.

Solen: Den viktigste stjernen som finnes i solsystemet er sola som er 4,6 milliarder år gammel. Det hadde ikke vært noe tegn på liv på jorda, om det ikke hadde fantes sol. Sola er en stjerne i sentrum av solsystemet. Sola har en diameter på 870 000 mil og hele stjernen kan nesten romme 1,3 millioner jordkloder. Sola blir stadig varmere og varmere. For, når den brenner, trekker sola sammen, og blir varmere. Om ca. 5 milliarder år vil sola bli en rød kjempe. Sola sender solstråler til jorda. Disse strålene styrer klimaet og været vårt. Solen er bygd opp av 74 % hydrogen, 25 % helium, mens resten er spor av tyngre grunnstoffer. Det er advart at man ikke skal se på sola, selv om man bruker solbriller. Det finnes spesielle briller som kan bli kjøpt om man skal se på det brennende stjernet.

Kan det være liv på sola? Det er veldig lite sannsynlig. For det første må planetene ha en atmosfære. For det andre, det er altfor varmt på sola (ca 10 000 varmegrader. Men i midten er det ca. 15 millioner grader). 

 

Merkur: Merkur er den nærmeste planeten til Sola, og den minste i vårt solsystem. Navnet Merkur kommer faktisk fra den romerske guden Merkur. Planeten har en diameter på 4879,4 km og en masse på 3,302×10²³ kg. Omløpstiden til planeten er ca. 88 dager, og den har en overflatetemperatur på 90-700 Kelvin. (Kelvin er den grunnleggende SI-enheten – det internasjonale målesystemet – for måling av temperatur). På Merkur er det varmt om dagen og kaldt om natten. Om dagen kan det bli 380 grader, mens om natten kan det bli minus 170 grader. Det er fordi denne planeten ikke har noen atmosfære. Hvis det hadde vært så kaldt på Jorda, ville alt vannet kokt om dagen, og fryst til is om natten. Da kunne verken mennesker, dyr eller planter overlevd der. Derfor finnes det ikke liv på Merkur. Merkur har en overflate veldig lik månen, med mange kratre etter meteorittnedslag. Som er da sprekker etter at meteoritter har ”kræsjet” på Merkur.

   Venus: Venus er Solas nest nærmeste planet, og vår nærmeste nabo. Planeten har en diameter på 12 140km, og en masse på 4,869e24 kg. Det ligger tykt lag med skyer rundt Venus. Skyene er lagd av giftige gasser som gjør at varmen ikke slippes ut. Så gjennomsnittstemperaturen på Venus er på 480 grader. For at det skal finnes liv på en planet, må det være vann der. Siden det er så varmt på Venus, er det da lite sannsynlig med liv der. Venus er også en av de små planetene. Overflaten på Venus er dekket av ørken, vulkaner, klipper og fjell. Det lyner nesten hele tiden på Venus og det blåser sterke vinder der.   

Jorda: Jorda er det norske navnet på den tredje planeten fra sola. Jorda er på 12 756km, og har en masse som er på 5,9736e24 kg. Planeten bruker 365 dager på en runde rundt Sola. Den roterer også i sin egen bane. Jorda bruker 24 timer på en runde og er litt annerledes fra de andre planetene. Det finnes vann og forskjellige bakterier der. Grunnen til at det finnes vann på Jorda og ikke på de andre planetene er at Jorda ligger i en avstand fra Sola som gjør at temperaturen blir akkurat passe. En annen ting som er spesielt med Jorda, er at den har en atmosfære som cellene trives i. En atmosfære er en samling av gasser som ligger rundt en planet. Atmosfæren på Jorda inneholder oksygen. Mennesker, dyr og planter, altså bakterier, trenger oksygen for å kunne leve. Derfor finnes det liv på Jorda. Vi har vann og oksygen (noe av det viktigste for en bakterie).  

Mars: Mars er den fjerde planeten fra sola. En dag på Mars er nesten det samme som det er en dag på Jorda. Den er bare litt over en halv time lengre. Dette gjør et år på Mars lengre enn året på Jorda, altså 687 ”jord-dager”. Mars har en atmosfære, men den er ikke slik at vi mennesker kan puste i den. På Mars er det kaldt hele tiden. Temperaturen veksler mellom 0 grader om dagen, og minus 100 grader om natten på en vinterdag. Om sommeren kan temperaturen komme opp til 15 varmegrader. Det betyr at hele planeten er frosset nesten hele tiden. Tidligere har det vært rennende vann på Mars, men nå er alt frosset. Det har også blitt funnet rester etter liv på Mars. Disse restene er mikroorganismer. Mikroorganismer er små dyr som man ikke kan observere med øyet. USA sendte i 1997 opp en liten fartøy som kjørte rundt Mars. Mars er nemlig en planet som det går an for oss mennesker å utforske og kanskje bosette oss i.

Jupiter: Jupiter er den femte planeten fra Sola med en avstand som tilsvarer 778 400 000km. Den er definitivt den største planeten i vårt solsystem. Planeten er en gassplanet med en fast kjerne. Jupiter er 318 ganger så massiv som Jorden og den har 2,5 ganger større masse enn alle de andre planetene i solsystemet til sammen. Jupiter har fire store måner. Den går i bane rundt sola i 4335,4 dager. Planeten består av omtrent 90 % hydrogen og 10 % helium (antall atomer) med spor av metan, vanndamp, ammoniakk og “stein”. Den minimale temperaturen til Jupiter er -163,15 C°, mens den maksimale er enda ikke funnet ut (NN C°). Men gjennomsnittlige temperaturen er -121,5 C°. Forskerne vet ikke om en bakterie som kan overleve så lavt temperatur. På den andre siden finnes det vann på Jupiter, noe alle bakterier trenger for å overleve. Disse opplysningene gjør at forskerne ikke kan trekke en konklusjon. Det eneste fartøyet som har vært i Jupiters atmosfære er Galileo-sonden.

Saturn: Saturn er den sjette planeten fra solen, og den nest største planeten i vårt solsystem. Den er akkurat som Jupiter, en stor gassplanet med en fast kjerne, deretter et lag av flytende metallisk hydrogen, også et lag av molekylært hydrogen. Galileo Galilei var den første som observerte Saturn i 1610, men den geometriske formen ble først oppdaget av Christiaan Huygens i 1655. Planeten er 1 426 725 413km fra solen, derfor tar det 10 757,7365 dager for den å kretse rundt sola. Saturn er mest kjent for sine ringer. Disse ringene er sannsynligvis rester av en eller flere måner som har gått i oppløsning. Ring-partiklene ser ut til å bestå hovedsaklig av vann – is, men innimellom finnes det antagelig også isdekket steiner. Ringene består også av mye gasser. Man tror at mange meteorider kommer fra beltet, når deler av det går i oppløsning. Saturn har den minste tettheten av alle planetene; dens spesifikke vekt (0,7) er mindre enn vann. Spor av ulike typer is er også tilstedet. Minimale temperaturen til Saturn er -82 C° mens den maksimale er ennå ukjent (NN C°). Gjennomsnittlige temperaturen er ca -143 C°. Den minimale temperaturen og planetens gasslig form gjør at det er veldig vanskelig å finne bakterier.

Uranus: Uranus er den syvende planeten fra solen. Den ble oppdaget 13. mars 1781 av den engelske astronomen William Herschel. Den er en gasskjempe og er den tredje største planeten etter diameter og den fjerde største etter masse. Planetens diameter er ca 50 000km og massen ca. 14,5 ganger jordens. Den har en omløpstid rundt solen på 84 år og har selv 27 måner. Uranus består hovedsakelig av stein og ulike is sorter. Til tross for at den er en gasskjempe inneholder den kun 15 % hydrogen og litt helium (i kontrast til Jupiter og Saturn som for det meste består av hydrogen). Uranus og Neptun ligner på mange måter som kjernen av Jupiter og Saturn, men de mangler den massive kappen av metallisk hydrogen. Det ser ut til at Uranus mangler en steinkjerne som Jupiter og Saturn har, men at materialet er mer eller mindre jevnt fordelt. Overflatetemperaturen i Uranus er ca -218 °C. Planeten har en meget lavt temperatur pga dens avstand fra sola. Forskerne har funnet ut at under så lavt temperatur er det vanskelig for enhver bakterie å overleve. Dessuten har planeten ikke sammenhengende faste stoffer i seg. Vann er viktig for bakterier siden de må ha det en gang i livet og det finnes ikke vann på Uranus.  

Neptun: Neptun ble oppdaget 23. september 1846 i Berlin av J. G. Galle, som et resultat av den franske astronomen Urbain Leverriers beregninger. Neptun er den ytterste av de åtte planetene i vårt solsystem. Den blålige fargen kommer av at atmosfæren inneholder metan. Planeten er nesten fire ganger større enn jorden og står 30 ganger lenger bort fra solen. Overflatetemperaturen til Neptun er 50 Kelvin mens avstand til solen er 46 504 000 000km (30,06 AU) fra solen. Neptun har 13 kjente måner. De fleste av månene til Neptun ble oppdaget på slutten av 1980-tallet og senere, bla. gjennom prosjektet Voyager 2. Planeten skal også ha fem tynne ringer rundt seg. Siden Neptun er lengst fra sola i vårt solsystem, har den en meget kald temperatur. Forutsetning for at en bakterie skal kunne overleve er at den må ha vann, varm temperatur, og beskyttelse. Neptun har ingen av disse vilkårene. 

Så, om det skal finnes liv på et planet må det være: 

- Atmosfære som kan beskytte bakteriene.

- Passe temperatur.

- Vann og Oksygen.