Romfart
Romfart er planlegging, oppskytting, opphold og drift av romfartøy, satellitter og romstasjoner, som tar mennesker ut til verdensrommet selv om de sitter på jorda.
Romstasjoner
Romstasjonene er større enn de andre romskipene og skytes opp i bane rundt jorden ubemannet. De går rundt 350 – 450km over jorden. For at Astronautene skal til og fra romstasjonene med Sojuz-romskip eller med romfergene. Romstasjonen kommer ikke tilbake til jorden. De brenner opp i atmosfæren når de faller ned. Romstasjoner brukes til å gjøre forsøk over lengre tid.
De første romferdene
- Første bemannede romferd var med Vostok 1 den 12. april 1961
- Første amerikanske ferd i bane rundt jorden var med Mercury 6 (også kalt Friendship 7) i februar 1962. Astronaut var John Glenn.
- Voskhod 1, skutt opp den 12. oktober 1964, var første romskip med mer enn én person (tre russere)
- Voskhod 2, skutt opp 18. mars 1965, var første romferd hvor en av romfarerne forlot romfartøyet og ”svevde” på utsiden av det, kun sikret med en line.
- Gemini ble skutt opp med to astronauter hver, mellom mars 1965 og november 1966. Med dette programmet fikk amerikanerne erfaringer som kom til nytte under Apollo-ferdene til månen, som møte- og sammenkobling i rommet, og ”spaserturer” utenfor romskipet.
Ulempen med romfartøyer er at det forurenser atmosfæren.
Det store romkappløpet i den kalde krigen
Den kalde krigen var en rivalisering mellom to forskjellige politiske systemer og ideologier. Det som var drivkraften bak den kalde krigen var at det ble mistillit mellom Sovjetunionen og USA etter revolusjonen i Sovjetunionen(1917). Kommunistiske Sovjet følte at USAs politikk var truende, siden USA gjorde alt for å sette en demper på deres ideologis utbredelse. I tillegg til det ønsket USA og styrke markedsøkonomien, noe Sovjet heller ikke likte. Psykologisk og økonomisk krigsføring og teknologisk kappløp er noe av det som kjennetegner den kalde krigen. Sovjet og USA drev psykologiske spill, og noe som stod mye i fokus, var kampen om å bli den ledende nasjonen innen romforskning.
I 1957 så Sovjet ut til å vinne dette kappløpet, da de sendte ut den første satellitten i verdensrommet. Satellitten fikk navnet Sputnik. USA forstod at de måtte handle kjapt
Amerikanerne var redde for at Sovjet skulle bruke satellittene sine til militære mål. Dette ville selvsagt også føre til at USA fikk mindre internasjonal makt. Derfor endret de hele skolesystemet sitt. USA svarte også med å starte en organisasjon kalt NASA i 1958 året etter at Sputnik ble send opp til verdensrommet. Denne rom – organisasjonen fikk i oppdrag å sende verdens første menneske ut i verdensrommet. I 1961 var dog Sovjet den første nasjonen som gjorde dette. Amerikanerne begynte virkelig å bekymre seg. President John F Kennedy kom på dette tidspunktet med en revolusjonerende tale, som sa at det første landet som fikk sendt et menneske til månen – den nasjonen vinner. Han påpekte at en slik prestasjon ville overgå alt mennesket tidligere hadde sett.
Det skulle vise seg at Kennedy hadde rett. Månelandingen 20. juli 1969 står som den største prestasjonen i romfartshistorien, og den gjør det enda. Ikke bare var NASA organisasjonen et bra trekk fra USA, deres forskning gjorde nyttige ting for mennesker. Uten NASA, hvem vet hvordan datateknologien hadde vært i dag? All den teknologien vi har i dag hadde vi kanskje ikke hatt om menneskene ikke hadde rettet øynene sine mot verdensrommet!
Den internasjonale romstasjonen ble bygd pga. av romkappløpet mellom USA og Sovjet, og land som Kina og andre nasjoner har hoppa på i kappløpet.
Den internasjonale romstasjonen (ISS)
Den amerikanske romstasjonen Skylab på 1970 ble igangsatt av USA’s president Ronald Reagen i 1984. USA samarbeidet med Europa, Canada og Japan i prosjektet og romstasjonen fikk navnet Freedom. I 1993 så ble russerne brakt inn. Russerne ville sende en romstasjon som ble kalt Mir-2 og Amerikanerne ville sende Freedom. Det ble så dyrt at ingen hadde råd til det. Deretter tenkte USA og Russland og slå sammen stasjonene sine til en stasjon. Den stasjonen fikk navnet ISS (Internasjonal Space Station).
Det nye store prosjektet innen romfart er den internasjonale romstasjonen. Den er det første i sitt slag som faktisk er bygd for at mennesker skal leve og arbeide i verdensrommet. Opptil syv astronauter skal leve der i flere måneder av gangen og drive forskning innenfor forskjellige vitenskaper. De vil drive forskning med om det er liv på planeter spesielt på mars? Dermed er det lettere å sende romsonder til mars for leting etter liv. Den internasjonale romstasjonen må settes sammen, bit for bit fordi et romskip ikke kan løfte noe så stort.
Byggingen begynte, fem måneder forsinket, i 1999 og avsluttes i 2006. Da skal stasjonen bestå av 45 moduler.
Det første mannskapet som skal bemanne romstasjonen kom den 31. oktober 2000 med romferga Atlantis. De skal bo og arbeide der i ca. 6 måneder før de blir avløst av et nytt mannskap neste sommer.
Romfarerne skal tilbringe mest tid i boligmodulen. Her skal de sove, spise og slappe av i vektløs tilstand. Det meste av maten er dypfryst og blir varmet opp i mikrobølgeovn. Drikken blir laget ved at man tilsetter vann som er gjenvunnet fra lufta, gjenvunnet urin eller gjenvunnet vann som renner ned i sluket etter dusjingen.
Boligmodulen har fire sovekupeer, hver på størrelse med en telefonkiosk og forskerne henger i en seng festet til veggen for at de ikke skal sveve rundt.
Det er riktig å kalle romstasjonen for internasjonal. Selv om USA og Russland bidrar mest, er også Canada, Brasil, Japan og den europeiske romfartsorganisasjonen ESA (European Space Agency) med på prosjektet. Den organisasjonen har forskningssentre i frankrike, Tyskland, Italia. Europa samarbeider om å finne ut mer om verdensrommet. Som ESA – medlem deltar også Norge sammen med andre vest – europeiske land og de har bygget sin egen ISS – modul som heter Columbus. Den skal skytes opp med en amerikansk romferge. Japanerne bygger også sin egen modul som kalles Kiba og den skal skytes opp med en amerikansk romferge og den skal kobles til ISS.
Hele romfartsprosjektet vil koste 60 milliarder dollar, 20 milliarder mer enn det som er beregnet. Frem til år 2002 skal 28 av romferge – ferdene bare dreie seg om å bygge romstasjonen.
